Det tar opptil 400 år før posene smuldrer opp, for det er det de gjør, de blir aldri borte. De blir bare til ørsmå partikler som forurenser drikkevann og jordsmonn. Basert på tall fra Irland, bruker vi bare i Norge én milliard poser i året. Hver pose brukes gjennomsnittlig i 12 minutter. Du hørte riktig. 12 minutter.

Bruker mye råolje

De fleste posene verden forbruker, produseres i Asia. Hele åtte prosent av verdens råolje går med i produksjonen av plast. I produksjonen, transporten og søppelbrenningen frigjøres enorme mengder skadelige gasser som er med på å øke den globale oppvarmingen. Og brennes de ikke, havner de i parker, i marka, i gatene eller på strendene. Verdens største søppeldynge flyter et sted i havet. Den er større i areal enn hele USA.

Hva er alternativet?

De negative sidene disse posene fører med seg, kan fort bli gjort slutt på med et forbud. I San Francisco var det et forslag om å innføre en avgift på noen få øre. Da bystyret hadde behandlet saken, kom den ut som et forbud mot plastposer. De fant ingen rasjonelle grunner til å opprettholde markedet for en gjenstand som ikke utvikler annet enn vår egen latskap.

Papirposer er ikke løsningen. Studier viser at det nesten er like mange negative effekter av disse som det er av plastikk.

Resirkulerbare poser

Problemet kan løses ved hjelp av to andre alternativer. Det første er biologiske, resirkulerbare poser som bare råtner bort dersom de havner i naturen. En stund var argumentet mot disse at de ikke var robuste nok, men i dag finnes det flere eksempler på poser som tåler minst like mye som plastposer. Derfor vil de fungere perfekt som et substitutt for plastposer.

Bestemors handlenett

Det andre er rett og slett noe så enkelt som at vi må finne frem bestemors gamle handlenett. Dette handlenettet tar vi så med oss hver gang vi skal i butikken. Det koster ingenting, det varer i 20 år, og det er starten på en motkultur til dagens ignorante bruk-og-kast-mentalitet. Er ikke bestemors nett fint nok, eller er det for stort, finnes det et økende antall alternativer, både når det gjelder materiale, design og størrelse. Det er faktisk utviklet handlenett som du kan ha i baklommen, men som når du bretter ut, blir like stort og like robust som en vanlig bærepose.

Mange vil nok si at plastposen fyller flere funksjoner enn bare å bære varer i. De fyller opp kjøkkenskapet, frakter ungenes badetøy på en praktisk måte, og opprettholder vår latskap. De aller fleste av oss bruker poser til å lagre søppelet vårt, før vi flytter det de 25 meterne ut til søppeldunken. For de tre første alternativene finnes det trivielle løsninger, mens søppelposeproblemet er relevant, og må belyses.

Avfallsposer i stedet

Et forbud mot plastposer vil føre til økt etterspørsel etter avfallsposer, men nettogevinsten i dette skiftet er enorm. Da det ble innført en avgift på plastposen i Irland, ble salget redusert med 90 prosent. Salget av avfallsposer derimot økte med 70 prosent. Likevel bidro dette til en nettogevinst på hele én milliard poser. Med andre ord, vi bruker en mye større mengde poser i innsankingen av varene enn vi gjør når vi kvitter oss med dem.

Men det aller beste alternativet er igjen biologiske poser. For det første råtner de i et fuktig klima. Man kan dermed i matavfallssorteringen bruke disse posene, og på den måten oppnå minimalt med utslipp. Når de brennes, slipper de ut 30 prosent mindre CO2 enn dagens plastbæreposer.

Oslo Byaksjon har siden oktober jobbet for å få Oslos butikker til føre an i kampen mot plastposene. En helt ny sportsbutikk i Storgata går nå foran som det gode eksempel, og kutter ut alle poser av plast fra og med mai i år. Butikken blir dermed den første plastposefrie butikken i Oslo. Oslo Byaksjon oppfordrer resten av Oslo til å følge etter heltene fra Storgata.

For det første vil handelsstanden ved frivillig å kutte ut plastposen, bidra til økt miljøfokus. For det andre vil butikkenes kostnader senkes betraktelig. Dette er en vinn-vinn-situasjon for byens butikker.

Avgift ikke nok

Men i siste instans er det bare et forbud som vil gjøre slutt på det meningsløse forbruket av plastposer. Mange byer er i ferd med å innføre, eller har innført avgifter på posene.

Oslo Byaksjon har liten tro på at avgifter vil fungere i Oslo. Siden vi allerede betaler en avgift, har Oslo-boere inkorporert denne avgiften i sin adferd. For at en avgift på posene dermed skal ha en effekt, må den settes så høyt at det nærmest blir latterlig. Et samarbeid med bransjen, med et påfølgende forbud, er det eneste riktige virkemiddel.

«Hver pose brukes gjennomsnittlig i 12 minutter»